Introduksjon av praksisplass:

1) Gateevangelisering
Siden vi går T1, så har vi vårt ”spesialfelt” innen praksis i forskjellige kristne sammenhenger, for eksempel andakt på barnelag, blå kors, hollendergata og lignende. Denne tirsdagen var vi en gjeng ute på gateevangelisering, og vi tenkte det var en fin mulighet til å få oppdatert bloggen våres og fortalt dere litt om det. Om du følger med senere, får vi oppdatert deg om de andre praksisplassene.

Mange kan sikkert tenke at gateevangelisering er skummelt. Du må være frempå og ta kontakt med ukjente mennesker om et tema du tror er ganske ”tabu”. Men sannheten er at mange er utrolig åpne når det kommer til det å snakke om tro. Det du må ta deg mot til, er å spør: ”Vil du ha en varm kopp kaffe?” Du får enten ett ja eller nei. Det skumleste er kanskje å få ja?
Når vi står ute på gata med en varm kopp kaffe, er det selvsagt også mange som går forbi, men da er det viktig og tenke at det er ikke tallene på de som går forbi vi skal tenke over, men for de som virkelig sier ja til en kopp kaffe og slår av en prat. Mange lurer på hvorfor vi står ute i kulden og deler ut gratis kaffe, og da forteller vi hvorfor vi står der. Vi presser ingenting på folk, vi bare svarer på det de spør om. Og av og til er vi så heldige at vi kan be sammen med dem og invitere de til møte eller å ta imot Jesus. Det er utrolig spesielt og være med på.

”Gå derfor ut..” avslutter Matteus evangeliet med, men det betyr ikke; ”Dra til utlandet, for det er der de treng frelse, og ikke hjemme” Jo, de trenger også frelse i utlandet, men jeg har i det siste begynt å tenke på: Hva med Norge? Vi trenger like mye Jesus vi som alle andre land der ute. Jesus blir valgt bort i skolen, i staten Norge og i alle valg vi tar i materialistens verden. Men det som er tingen er at ute på gateevangelisering ser vi virkelig noen som velger Jesus, og det er fantastisk! Vi ber om vekkelse i Norge! Norge trenger Jesus!