Ukens sang: Om jeg kaller deg ved navn

Om jeg kaller deg ved navn, vil du da følge meg? Vil du leve meg så nær at det forvandler deg? Vil du la mitt navn bli kjent, la dem se at du er sendt i fra kjærlighetens Gud og at jeg bor i deg?

Vil du vise andre omsorg raust og fordomsfritt? Vil du elske også den som sårer hjertet ditt? Kan du tåle andres blikk av beundring og kritikk? Vil du la meg svare bønner gjennom livet ditt?

Vil du åpne blindes øyne så de kan få se, sette undertrykte fri, fordi jeg ber om det? Våger du berøre en som ved nærhet kan bli ren, trosse farer uten selv å rope høyt om det?

Vil du kjennes ved ditt "jeg" som bor i skjulte rom? Vil du overgi din frykt til ham som sier: Kom? Lar du troen du har fått sette spor der du har gått, være lys og salt på jord og bringe legedom?

Gud, du kaller meg ved navn, jeg sier ja til deg! La meg leve deg så nær at det forvandler meg. La meg følge dine ord, gå i kjærlighetens spor. La meg kjenne deg og bli i deg og du i meg.

Det som er så utrolig bra med denne teksten her, er at den forteller så mye om T1. Etter ett år på T1 kan du bli helt forvandlet. Du forteller om Jesus til andre, som kanskje ikke er kristen eller de er det, du får utfordringer, men du ligger i Guds kjærlighet og alt går bra! Du er elsket og utvalgt.

Vi skal vise omsorg og vise godhet mot dem som kanskje sårer oss. Vi får både ros og konstruktiv kritikk på våre andakter eller andre ting vi gjør, men vi må selvsagt lære av det og ikke bli fornærmet. Vi skal være lys og salt i Bergen/Sotra. Vi i T1 sier ja til Jesus, til å leve så nær han at det virkelig forvandler oss. Vi prøver så godt vi kan å gå i kjærlighetens spor!